|
Arvika StadsmusikkårLido di Jesolo 2008 Fredag 27. juni kl. 05.00 var det klart for avreise, etter at alt var på plass i bussen. Det så en stund litt mørkt ut for å få plass til alt. Men med en pussellegger av bussjåfør og med slagverkere som vet å demontere sitt utstyr maksimalt, gikk det greit. Arvika Statsmusikkår med 31 spillende (derav 25 % norske!) og 11 drilljenter skulle delta på musikkfestival i Italia. Underveis var det innslag som gjorde at tida gikk fort. Lunsj var ordnet av bl.a. vår egen Florence Nightingale, hun som alltid ser til at alle har det bra – gamle som unge! Konkurranse med flotte premier var ordnet av Kjell, en av de hovedansvarlige. To fergestrekninger, Helsingborg – Helsingör og Rødby – Putttgarden, gav kjærkommen anledning til ekstra stekk på beina. (Ikke alle hadde støttestrømper, men det anbefales til seinere langturer). På dette tidspunktet var formen upåklagelig. Men hvordan er den om 12 timer, lurte noen på! Utpå kvelden lå vi fire timer foran skjema. Men det er veldig ofte avvik fra et skjema, også denne gang! Det ble 3 – 4 timer i kø med full stopp og sneglefart. En bilkø på flerfeltsvei, med sine lys, sett nedenfra opp mot en bakke, dannet bilde som en lavastrøm ned fra et fjell! Vakkert! Ved den østerrikske grensen stoppet bussen for frokost. Ut kom det mer eller mindre stive og støle kropper. Det var et lavere volum i bussen dag to! Fra bussvinduet kunne vi senere på dagen nyte det flotte Nord-italienske landskapet og da Kjell opplyste om at det var en time igjen til mål, ble det liv! Etter 36 timer i bussen var det godt med en dusj, reine klær og middag. Søndag ble for de fleste en herlig dag på stranda, med bading og soling. Men ei ble observert under en parasoll, påsying av knapper på en uniformsjakke! Det var selvsagt vår Florence Nightingale! Litt av en jobb i 35 graders varme! I løpet av dagen var de seks som tok fly, tilsluttet oss. På kvelden, etter solnedgang, var det tid for vår første marsjering. Avmarsj ble fremskyndet en time p.g.a. EM-finale i fotball (Tyskland og Spania)! I år var det fire deltakende korps: Örkelljunga paradorkester, Finspångs skolmusikkår, Kungälvs Musikskolas ungdomsorkester og oss. På vei til avmarsj ble vi gjort kjent med vår guide under uka, Cecilia fra Göteborg. Hun skulle vise seg å være en dyktig ledsager. Korpsene startet fra forskjellig kant og møttes på et torg. Der spilte hvert korps sitt eget nummer. Det var samlet mye folk, og applausen runget mellom husene – spesielt da tambumajor Gunnar med sitt bestemte ledertegn fikk politiet til å rygge sine biler slik at det ble plass til oss! Med fortsatt 28 grader kl. 20 fikk vi en smakebit på hva det vil si å spille med uniform der bukse og lue inneholder 45% ull! Vel tilbake på hotellet kunne vi slappe av noen timer i baren, rusle en tur eller annet. Denne kvelden hadde Kjell fått samlet ungdommen ved et langbord. Alle visste at det var lovet Italiensk is dersom en overholdt visse forpliktelser. Forventningene var store! Men usikkerheten begynte merkbart å bre seg da Kjell satte i gang med en liten moralpreken. (For ordens skyld: Ingen hadde grunn til å føle seg truffet!) Men den var kort og sagt med et glimt i øye! En stor porsjon is kom til alle! Mandag ble mye reprise av søndagen. Tirsdag til frokost møtte alle i uniform B (spesialbestilt T-skjorte og caps). Vi skulle sammen med de tre andre korpsene ha en teknisk gjennomgang på konsertplassen. Men det ble avlyst p.g.a. regn, som bare var på en snarvisitt i Lido de Jesolo. Ved lunsjtider var det avgang til Venezia, en tur de fleste hadde meldt seg på. Etter ca. ½ time i buss fortsatte vi med båt. Været var topp! Det var en fin opplevelse å komme inn til den vakre byen via sjøveien fra øst (det vanlige er fra vest). Vår eminente guide Cecilia gav oss en del informasjon før vi gikk av båten og videre over Marcusplassen og til gondolene som ventet på oss. Fra gondolen var det i tillegg til å se kjente og ukjente bygninger og bruer, god anledning til å registrere problemer byen har med oversvømmelser og at byen synker. Vår gondolfører, vi satt seks i hver gondol, ville ikke synge ”O sole Mio”. Han sang bare når han elsket, sa han! For å bli gondolfører måtte man være lærling i tre år. Yrket går ofte i arv fra far til sønn. Det var satt av god tid for å se og gjøre det en hadde lyst til. Deretter gikk vi samlet for felles middag. Som hovedrett fikk vi svinekjøtt – ikke ukjent?! På en taverna like ved ble vi underholdt av tre trubadurer (sang/tamburin, gitar og trekkspill). To av våre egne eminente kvinnelige musikere deltok med flott spontansang! Kjempebra! Hele tida ble det servert musserende vin og brus. Stemningen steg i takt med antall tomme flasker! På heimturen satte vi pris på en mer åpen båt, ingen ”sardinboks” denne gang. Vi trengte luft og litt avkjøling! Torsdag fikk vi gjennomført den tekniske øvelsen. Etterpå visste alle hvor de skulle stå både når eget korps spilte og når det skulle være fellesnummer. Det ble to timer i solsteken! På stranda samme dag fikk flere av oss se og høre ”Örkelljunga” spille og drille. Denne kvelden ble tredje kveld med marsjering og egen konsert. Ved alle våre konserter fikk drilljentene mye applaus! Arvika Statsmusikkår med sin Dirigent Mats Lindal kan være godt fornøyd med sine konserter, likeså marsjspilling og marsjering. Dagen for Grand Finale var kommet. Allerede klokka ni, rett etter frokost, var ca. 140 spillende og ca. 25 drilljenter klare for generalprøven. I stekende sol og uten skygge ble det en meget het øvelse. Men takket være gode medhjelpere med vannflasker gikk det greit for alle! Ved 20-tida og med 31 graders varme var det klart for gatemarsjering. Korpsene, med ulik rute, marsjerte mot konsertplassen. Det fungerte som en magnet for folket som fulgte med og overvar konserten. Deltakere og publikum ble ønsket velkommen av arrangørleder Benedetto Salvemini. Det var utveksling av gaver mellom ordfører i byen og korpsene. Endelig var det anledning til å høre på hverandre. Hvert korps hadde fått tildelt ti minutter, og Mats hadde mye han egentlig ville vi skulle framføre. Det ble plass til to stykker: EARTH, WIND & FIRE IN KONSERT og KUNGLIGA NORRA SMÅLANDS REG:S MARSCH. Vi kunne nyte av både musikk, drill og tidvis show. Ti minutter er ikke det samme tidsbegrepet for alle, noen ganget det med to, så litt ergerlig var det å ikke få vist mer av vårt program. Konsertens siste time, der alle korps deltok, ble ledet av dirigent Børje Møller fra Borås (Hemvärnets Musikkår). Den startet med den italienske og svenske nasjonalsangen. Benedetto, også tidligere operasanger i Sverige, sang med sin flotte tenorstemme ”O sole mio” mens korpsene spilte til. ”Bella Italia” og Abba Gold” ble spilt før sluttnummeret som selvsagt måtte bli ”Under blågul fana”. Det ble også ekstranummer. Ingen skjorte var tørr, kanskje et vått øye også, etter konserten! Både musikerne og drilljentene kunne være fornøyde, spesielt etter applausen å dømme. Selv om det var bare en time igjen til midnatt, var det overskudd til mer sosialt samvær nok en kveld, en fornøyd gjeng! Lørdag morgen startet turen heim. Det var kanskje noen som var misunnelig på de som skulle sette seg på et fly! Spenningen var stor om vi skulle havne i køer igjen! Men våre sjåfører la om ruta litt lengre øst i Tyskland. Der ble det ingen køer! Og i Puttgarden kjørte vi rett på ferga, med en margin på tretti sekunder – takket være en våken passajer som kl. 04.42 ordnet papirene for sjåføren. De fleste av oss sov på det tidspunktet. Ti minutter før Arvika holdt Gunnar, Kjell og Mats sine nesten bevegende sluttord for turen der de skrøt uhemmet av deltakerne. Etter ganske nøyaktig 30 timer var vi framme i Arvika (regn og 13 grader!). Våre hovedansvarlige, kan se tilbake på en meget vellykket tur! Og som de fleste stiler (bare norske?) ofte slutter: "Alle var enige i at det hadde vært en flott tur!" Britt-Mari Villmones |
Nyheter
